Dama de noche åpnet årets første blomster i går kveld. Her kan man snakke om pinglete blomster. De er lysegrønne og ca. 2,5 cm lange. Blomstene åpner seg etter at det blir mørkt og lukkes tidlig om morgenen før det blir lyst. De samme blomstene åpner seg hver kveld i ukesvis.
29. desember 2005 blogget jeg om beskjæring. Jeg skar alt ned det jeg var kar om (venstre pekefinger inkludert!!) og refererte til at «jeg har hørt at man skal klippe til man gråter og enda litt til og lest at «en tommelfingerregel er at jo mer (hardere) du beskjærer, jo mer ny og kraftig vekst får du.»For haiwaiirosene (hibiscus rosa-si
nensis) var det ikke like vellykket. Jeg registrerte at spanjolene ikke hadde klippet de helt ned og at deres busker blomstret allerede i februar/mars. Samtidig sto mine som små og triste spirer. Jeg flyttet de ut på den store terrassen og det ble fart i veksten. I dag kom den første blomsten; - i spanske farger og med en diameter på nesten 14 cm! Jeg synes absolutt ikke at det er for sent! Og jeg har lært litt om beskjæring.
Inspirert av Tomas' hyggelige kommentar på posten 'Nerium oleander' legger jeg ut et bilde tatt med blitz forleden kveld.
Omtalte den 6. mai som en med pinglete blomster. Om man har tålmodighet til å vente litt, så er den ikke pinglete i det hele tatt. Den har enkle blomster. De kommer i mange varianter her, enkle el. doble blomster, forskjellige rosafarger, gul og hvit. Min har altså enkle mørk rosa blomster. Den ser ut til å blomstre en stund for det kommer stadig nye blomsterknopper. Den dufter, faktisk!
De er så fantastisk flotte! Glad jeg kjøpte to!
Den må sies å være riktblomstrende. Blomstene står bare én dag men det kommer 10 - 15 nye blomster hver dag.
Fikentreet feller løvet om høsten. Da vi på senvinteren var ute og gikk og passerte et fikentre i veikanten, plukket jeg noen kvister for å ta med hjem og sette i vann, slik jeg gjorde i Norge med f. eks. selje. Fikenkvistene sto i vann og det spratt ut både løv og røtter. Tre av disse kvistene ble dermed plantet i en krukke, så nå har jeg mitt eget fikentre. De blir kjempestore, så det er ikke sikkert jeg skal ha det så lenge. Men det hadde da vært morsomt å høstet fiken av eget tre....
Jeg kjempet mot bladlus hele sist vinter. De spiste grådig av kruspersille og andre urter og især av denne planten - som jeg ikke vet hva heter.
Heavenly blue morning glory står det på frøposen. Han var i det poetiske hjørnet han som la navn på den.
Dette bildet fikk jeg på mail i dag. Det er tatt i oktober 2005. Vi er på tur hjem fra hagesenteret. Sånn ser det ut når man ikke har bil.... og skal frakte hjem store ting fra hagesenteret!
Her er den flotte fredsliljen jeg fikk på bursdagen min! ..... og fint at man slipper å omtale den med det botanske navnet i daglig tale!!! Ha ha!
Den blomstrer nå. Jeg er noe overrasket over hvor pinglete blomstene ble. Jeg har kanskje ikke stelt den slik det kreves.....?
Nå blomstrer aspargesbregnen. Ikke noe å «skrive hjem om», kanskje, men det blir ganske dekorativt når den får røde bær.
Cliviaen (clivia miniata) (mønjelilje) kom omsider med blomsten jeg hadde ventet på. Jeg ble litt overrasket da den viste seg å være gul.
Når det regner her, er det noe annerledes enn trøndersk regn. Det regner tollekniver, bøtter ned. Det er ikke uvanlig at det regner sånn at det blir oversvømmelser. Nå har det regna igjen. Noen oversvømmelse blir det neppe langt oppi bakkene hvor vi bor, men naboen under har klaget på at han har fått fukt på stua og på det ene soverommet og har konkludert med at det kommer fra den store terrassen vår. Da er det ikke annet å gjøre for eieren enn å forsøke å finne lekkasjen. Det prøvde han i dag. Da han var et godt stykke på vei med jobben, kom han på at han hadde feilberegnet; - glemt at veggene er 30 cm tykke. Han mista vel litt av pågangsmotet, mannen. Han ville hjem. Han sa han skal ordne det i løpet av uka. Jeg sa at siden det kommer gjester fra Norge tidlig lørdag morgen, hadde jeg sett det som en fordel om det var ordnet innen den tid; - gjerne i tide for at jeg kan vaske og rydde der ute. Men sånn ser det faktisk ut i kveld.
Jeg skulle ikke ha frukt og grønnsaker på terrassene. Det får man billig og av super kvalitet i butikkene, så hvorfor træle med bladlus, åmer og andre småkryp som vil forsyne seg før meg? Men da jeg så at blomsterhandleren på hjørnet hadde jordbærplanter og jeg hadde armene fulle, var jeg fullt bestemt på å gå tilbake dagen etterpå for å kjøpe jordbærplanter. Dagen etter hadde han ingen jordbærplanter. Jeg var der nesten hver dag i lange tider, bare for å registrere at jeg var toskete som ikke kjøpte de da jeg så de først
e gangen. I dag kom husbonden hjem med mitt jordbærsted! Det består av 3 planter og det er mobilt! Det kan flyttes hit og dit etter behov, og produksjonen er allerede igang. Ser for meg at det skal bli deilig å ha egne jordbær! Jeg er spent på dette! Jordbær her til lands smaker ikke som mine favorittjordbær; - «Stene-jordbær», men hjemmelaget er alltid bra!
Sommerfugler er vakre når de blafrer rundt – et nydelig sommertegn. Man ser de helst når det er stekende sol og himmelen er virkelig BLÅ! Jeg har alltid vært glad for å se de. Det var før, det! Nå vokter jeg på de og jager de bort fra terrassene! Hvem skulle trodd det? Ikke jeg. Men nå vet jeg at den eneste grunnen til at de kommer hit er at de er stinne av egg som de har tenkt å legge fra seg på mine planter! Det skal vi ikke ha noe av! Disse eggene blir ekle åmer som spiser av plantene mine, raserer og ødelegger det jeg er glad for! Så på gamle dager ble jeg en bister sommerfugljeger!
Den heter incienso på spansk - plectranthus coleoides på latin og møllplante på norsk.Den sto her da vi kom hit, dvs. restene av den. Nå er den kommet seg og vokser og den er da pen!
Sånn ser den ut - elefantøre (alocasia macrorrhiza) kan bli opp til fem meter høy. Svære greier!
